Fakta og annen info
Hvorfor kalles det egentlig for metro og subway? Hvorfor har så og si alle verdens storbyer metro? Hva er årsaken til dette og hvor gammelt er systemet? Litt nyttige fakta, trivia og informasjon følger.
Sangfuglene på NYC Subway
Det er i New York City det skjer og på Subwayen. Byen som aldri sover. Enten så er det slåssing, rotter som terroriserer eller tre samstengte sangfugler. Kanskje noe en sint T-banesjåfør i Oslo heller ville foretrukket?
Verdt å vite
Det er mange ting man ikke tenker på når man reiser med T-banen/Metroen/Subway. Derfor har SubwayNerd satt opp noen punkter man bør reflektere litt over. Dette er like mye kuriositeter som fakta og noe annet.
Nerderier
Hva legges egentlig i ordet nerderier? Det er sikkert delte meninger. For SubwayNerd er det enkelt: å være der T-banen er. Med kamera eller muligheten til å filme. «Å jakte» «Å felle motivene».
SubwayNerd stæsj
SubwayNerds forèn dere. I en stor og vid verden så finnes det garantert mange som liker T-banen/Subway/Metro/U-bahn og bruker den daglig. Her vil det legges ut til design til hvordan dette blir å se ut.
På rundtur med Linje 7 – NYC Subway
Hvordan fungerer egentlig NYC Subway? I nær fremtid skal jeg gi de metrointeresserte der ute en innføring i dette. Inntil videre så kan vi jo dra på tur sammen: via pc-skjermen. Bli med på en rundtur med Linje 7.
Maskot
En maskot er kjekt å ha. Idrettslag har det,bedrifter har det og til og med en SubwayNerd har det. Pakke med SN-stæsj vil og bli tilgjengelig. Hva slags dyr? En nerd, selvsagt. Noe annet hadde ikke passet.
Om nerden selv
Hvem er han? Og hvorfor kaller han seg SubwayNerd? Blir han skuffet når det er dårlig vær ute? Har han andre interesser? Spiser han? Sover han? Litt om denne underlige personen kan du finne nettopp her.
Hvorfor metro?
Spørsmålet har dukket opp mang en gang. Ikke bare ute mens man fotograferer, men også i andre settinger. Under bakgrunnsinfo kan man lese litt om dette. Men her kommer det mer om hvorfor og hvorfor ikke.
Bakgrunnen
Som liten gutt opplevde jeg en nestenavsporing ved Jernbanetorget T-banestasjon. Mange år senere var fortsatt det å ta T-banen en skummel greie. Men en dag overkom jeg skrekken. I 1992 begynte jeg å fascinere meg for T-banen. Steg for steg utviklet dette seg.