Hubba-Chubbah
Tyggegummi? En ny middagrett? StarWars? Tvertimot. Et objektiv. Optikk. Nytte. Glede. Detaljer. Kilde til mye moro. Den er to av de som presenteres. Hva kan sies? Hva bør sies?
Navnet er Hubba-Chubbah.
Den er en kratfplugg. Slike som ofte undervurderes.
Får med seg alt
«Øyet som ser». Høres litt kryptisk ut ikke sant? «Enemy of The State Del II» likssom. Neida. Slettes ikke. Denne kom SubwayNerd i hende rett før julen 2014 satte inn. For en julepresang. Et godt arbeidsredskap. Ord som: wow! og kick-ass! er ikke dekkende på noen måte. Men hva er den? Orientalsk, smidig og som nevnt før: en kraftig sak.
Spesifikasjoner? Nei. Du trenger ikke vite dette. Du har sett bildene. Da vet du også hva den står for.
K for kvalitet. Undervurdet ja, men dumt av dem som undervurderer den. Jeg kan nemlig si dette om
Hubba-Chubbah: den er bunnsolid. Den får med seg alt.
Metro-spesial
T-banebilder krever sitt. At man får med seg detaljer og samtidig kan utelukke ting. Dette går helt fint nå. Javisst kan man få til det med et digitalkamera eller mobiltelefon også. Men det blir ikke det samme.
Hubba-Chubbah er en «metro-spesial». Den kostet gode penger, men er verdt hver krone. Er man en hobbyfotograf eller mer, så skjønner man det.
Å gjenskape øyeblikk eller fange den helt spesielle situasjon, er dette som skapt for. Så sammen med
51st Cookie Street gjør den jobben og holder ihvertfall noen grå hår på avstand. Ikke verst for et objektiv å være eller hva?
