Nerderier

Hva legges egentlig i ordet nerderier? Det er sikkert delte meninger. For SubwayNerd er det enkelt: å være der T-banen er. Med kamera eller muligheten til å filme. «Å jakte» «Å felle motivene».

Hva er dette? Spør da vel.

Sært og egent

Som poengert under fanen SubwayNerd er det å være T-bane eller metroentusiast noe helt eget. Det finnes garantert mange fler enn bare meg, men ikke alle viser det like tydelig kanskje. I et samfunn der alt begynner å ligne en eller annen EU-standard skal en helst ikke skille seg ut. Nerder gjør jo det. Hallo? En nerd er og vil alltid være rar. Som en stor og fet kvise på samfunnets tykkhudede rygg.

Yuck! Jeg er helt enig. Da er det bedre å være sær og litt egen. Ha personlighet. Storbyer som Oslo eller København virker ikke å være særlig vant til entusiaster som meg. Man er en slags «bylle» med kamera.
I USA eller Kina regnes jo «slike som meg» for terrorister å være.

Egenart i en rar verden

Akkurat som kunst er kunst og deriblant MetroArt så er dette en egen uttrykksform. SubwayNerd innser dog at ikke alle forstår det. Uten å være politisk eller fordømmende, så er vi mennesker svært like rovdyrene.
Vi skal ha vårt. Og det èr det. Kunst eller egenart er det ikke plass for. I det 21. århundret. Da kan man bare tenke seg hvordan tenkere, diktere og oppfinnere som Bjørnson, Edison, Tesla og likesinnede slet.

Derfor er det ekstra spennende å drive med sine nerderier. Å gå imot standardene og all dårskapen som folk tier om, men samtidig skriker ut om. I form av sine standardiserte væremåter. Verden er rar.
Kanskje raringer som det en selv er, kan gjøre nerderier til noe som fyller hullene.

• Hjem • SubwayNerd