De to motpoler
Helt siden dag èn så har SubwayNerd vært klar på at metro er moro. Men hva er tankene om Ruter og Sporveien AS? Altså kreftene bak. De som driver T-banen i Oslo og Akershus. Noen tanker om dem kommer i denne artikkelen.
Spoiler-alert: De tankene du måtte ha om politisk korrekthet: glem dem.
Som kunde: Det er å være kunde kan iblant være en stor prøvelse. Forsinkelsene er mange og hyppige. Unnskyldningene er fargerike og statistisk sett veldig endimensjonerte. Det blir litt som med to femåringer som leker og knuser noe. Mamma og pappa blir rasende. Hvem har gjort det? Enten så skylder begge på hverandre eller så vil ingen ta på seg skylda. Rettigheter?
Sånn er det også som kollektivreisende i Oslo og Akershus. Ruter roter og Sporveien lar være å gjøre noe.
Bortsatt fra når de blir tatt på fersken eller skandalen er et faktum. Hvorfor?
Fordi det finnes to slag som skylder på hverandre og ikke vil ta ansvar. Små barn og velskolerte politikere. De sistnevnte lurer, plotter, lyver og nekter plent å ta sitt ansvar. Med mindre de ikke blir tvunget til dette.
De lærer derimot ikke. Tvertimot faktisk.
Derfor blir ting som de blir i kollektivtrafikken.
Om Ruter: Et pengeelskende selskap som piskes av Stortings og kommunepolitikerne til å tjene mest mulig penger og ikke nødvendigvis gi like mye igjen. Slagordet deres er: «Ruter har som mål å gi de reisende best mulig kollektivtrafikk».
Det er en sannhet med modifikasjoner. De gjør det poltikerne i Oslo og på Løvebakken vil. Mer eller mindre gjør de ikke. Det kan de ikke. Derfor så er argumentet om at pengene de får inn ved feks billettkontroller ren løgn. De går ikke til utbygging av mer T-bane, Trikk eller Buss.
De går i statskassen. Men dette får de ikke lov til å si.
Om Sporveien AS: En gang i tiden het de Oslo Sporveier. Så ble de borte. De og deres mørkeblå uniformer. Nå er fargene sorte. De er landets største leverandør av kollektivtrafikk. Deres slagord er: » «Best 2015» skal vi ikke bare være den største, men også den beste leverandøren av kollektivtrafikk i 2015.» Målsetninger er bra.
Joda, de bygger og står på. I snegletempo. Å jobbe i helgene eller på røde dager, slik effektive metroselskap ellers i verden ville fått lov til: nei, det skjer ikke. Kaffepausene er mange og unnskyldningene minst like mange. Sketsjen om Park og Idrettsvesenet fra 1970-tallet har jo sin årsak.
Men er det billettkontroll derimot. Da våkner rovdyret til live. Plutselig har man en blanding foran seg av en hai, glupsk ulv og et ukontrollert mentaleksperiment med validator/bankkort terminal. Menneskelighet er byttet med store dollartegn i hver pupill.
Hvorfor kan man ikke gå inn på. Men som med politikk og det som skjer bak lukkede dører: snusk, lureri og antageligvis ting som ville ført til opptøyer i Oslos gater på 1-2-3.
Motpolene er altså slik: SubwayNerd elsker T-banen. Å ta T-banen, ta bilder, video og dokumentere den. Men Ruter og Sporveien har man ikke sansen for. De er to meget pengeelskende, griske og politisk vanstyrte selskaper som gjør det de får beskjed om.
Som kunde så går ting bra på fine dager. På dårlige dager bør man forvente lang reisetid og null hjelp. Taxigarantien deres er en eneste stor bløff. Den dekker inntil 500 kroner. Finn en taxitur (uten TT-kort) som koster det idag og du er meget dyktig.
Konklusjonen blir altså: som fremkomstmiddel er det helt genialt. De som driver det er alt annet enn geniale. Som min gamle skriftefar en gang sa: de er den åttende synden. Kunne ikke ha sagt det bedre selv.
Publisert 03.05.2015, 14:00
Oppdatert 15.05.2015, 16:00
