T-banens historie (1/2)
T-banen i Oslo og Akershus er 49 år gammel. Men forhistorien derimot, er mye eldre enn som så. Den kan skrives helt tilbake til 1898. Forstadsbane var et faktum. I 1928 fortsatte utviklingen. Undergrunnsbane var et ord som ble tatt i bruk.
Dette var forløperen til trikken og det som senere skulle bli T-banen.
1898 og Holmenkollbanen:
Det begynte med Holmenkollbanen som startet sin trafikk mellom Majorstuen og Holmenkollen. Senere ble den forlenget til Frognerseteren. Først i 1928 kunne man kalle systemet for undergrunnsbane. Da ble det åpnet mellom Majorstuen og Nationaltheatret. Som første i sitt slag i hele Skandinavia.
Passasjerene kom raskt fra de vestgående banene til Sentrum. Plattformene og vognene var like brede som idag. De ble allikevel regnet som trikk og kjørte via luftledning som hang i taket. Akkurat som på trikker.
Begrepet «trikken»
Selv i moderne tid kan begrepet trikken høres. Gjerne blant den eldre garde som vokste opp på den tiden dette var helt nytt. Forskjellene på forstadsbanene i øst og vest ga utslag i dagligtalen. Først i 1966 når T-banen ble offisielt åpnet, så endret ordbruken seg. Sakte, men sikkert.
Fysisk sett var det ingen forskjeller fortsatt. T-banen mellom øst og vest var adskilt fortsatt. Noe det skal gås nærmere innpå i denne historiske oversikten.
De vestlige forstadsbanene
Holmenkollbanen: ble satt i drift mellom Majorstuen og Besserud stasjon. Året var 1898. Dette var Nordens første forstadsbane. Den var også landets første jernbanelinje med elektrisk drift. Den ble bygget og drevet av det private selskapet A/S Holmenkolbanen. Linjen hadde dobbeltspor som først gikk frem til Slemdal.
I 1905 ble det utvidet frem til Besserud. I 1916 kom det en ytterligere forlegning til Frognerseteren.
Ved åpningen av undergrunnsbanen mellom Majorstuen og Nationaltheatret så hadde man nå en full linjestrekning. En tid gikk også banen helt opp til Tryvannstårnet, men ble fjernet etter at tårnet sto klart.
Nåtid: ønsket om å få Tryvann tilbake på T-banekartet er tilstede. Men Ruter motsetter seg prosjektet og mener det krevet et tilskudd på 1500 kroner pr reisende for å gjøre mulig.
• Artikkel om Holmenkollbanen • Wiki
Røabanen: ble åpnet i 1912 og var den andre forstadsbanestrekningen vest i Oslo og mot Bærum.
Strekningen ble også brukt av Kolsåsbanen frem til Smestad. Delingen skjedde ved Sørbyhaugen
(nå nedlagt) og fortsatte mot Bærum.
• Artikkel om Røabanen • Wiki
Sognsvannsbanen: De første planene for en forstadsbane til Sognsvann var klare så tidlig som i 1904.
Disse ble tegnet av A/S Holmenkolbanen i 1904. Man hadde en høytgående plan å strekke banen fra
Gaustad og over til Sagene. Det ble senere forkastet pga befolkningsgrunnlaget.
I 1914 begynte så ting å endre seg. Befolkningssentraet rundt Sogn og Tåsen var nå iferd reise seg.
Aker Kommune stiftet et eget selskap, A/S Akersbanen som skulle stå for utbygging av bane til Sognsvann.
Historien viste at dette skapte interessekonflikter mellom de to banene. Arbeidene ble igangsatt i 1922,
men stoppet opp i 1924 pga arbeidskonflikt. [Mer]. Først ni år senere ble arbeidet gjenopptatt og 10. oktober 1934 stod banen ferdig. Da gikk det dobbeltspor frem til Østhorn (som da het Korsvoll).
Derfra gikk det enkeltspor videre til Sognsvann.
• Artikkel om Sognsvannsbanen • Wiki
Kolsåsbanen: Lillakerbanen ble åpnet som trikkelinje til Lilleaker i 1919. Deretter ble den åpnet til Haslum i 1924 og helt ut til Kolsås i 1930. En forbindelse mellom Lilleakerbanen ved Jar og Røabanen ved Sørbyhaugen ble åpnet i 1942.
Den nye forbindelsen som gikk mellom Nationaltheatret og Kolsås fikk navnet Kolsåsbanen. Her ble det trafikkert med brede vogner.
• Artikkel om Kolsåsbanen • Wiki
Etterkrigstiden
I årene etter annen verdenskrig ble Røabanen forlenget i flere omganger. Ellers ble lite eller ingenting gjort på de vestlige forstadsbanene. Banenettet og stasjonene forble de samme gjennom 40 år. Endestasjonen for de vestlige banene hadde til da vært på Nationaltheatret. I 1987 ble tunnelen forlenget til Stortinget.
Dette var endestasjonen for de østlige T-banene. Stasjonen fungerte som en overgangsstasjon fra 1987 til 1995. Gjennomkjøring var ikke mulig pga ulik strømforsyning.
Først i 1995 ble vogner med begge strømsystemer tatt i bruk, så alle linjer kunne kjøres med trafikk gjennom tunnelene. En ny æra i T-banens historie var nå skrevet.
Ett selskap blir til
I 1980 årene ble det klart at man ville ha et felles system som bandt sammen nord, sør, øst og vest i Oslo
med Akershus og Bærum. De vestlige linjene var opprinnelig bygget og drevet av private selskap. Nå gikk det mot slutten. Ett selskap ble tanken. A/S Bærumsbanen ble overtatt av Oslo Sporveier i 1971.
Oslo Sporveier tok over driften av A/S Holmenkollbanen i 1975. Først i 1991 fusjonerte de alle selskapene til ett. Deretter ble de vestlige banene bygget for drift med luftledning.
Nåtid: Idag bruker alle T-banens linjer strømskinne.
