Metroens historie (2/2)

Spranget er nå tatt fra 1863 til 1918 og etter første verdenskrig. Metroen var i full utvikling. Systemer som Barcelona Metro, Madrid Metro, Moskva Metro og Toronto Subway så sin fødsel. Andre fase og andre del av metroen historie.

T-banens historie fortsatte etter 1918 og frem til idag. Mot fremtiden.

Ny utvikling i Europa

Etter annen verdenskrig fortsatte utvklingen i Europa og Madrid Metro ble åpnet 19.10.1919. Fem år senere så fulgte Barcelona Metro etter. 1924 er skrevet inn i allmanakken. I 1935 kom Nord-Øst Asia og Russland på kartet med Moskva Metro. Med sine fantastiske stasjoner er det en begynnelse i metroens historie. Dette er også ett av verdens mest travle systemer idag.

Deretter fulgte St Petersburg Metro i 1955, Lisboa Metro i 1959, Kiev Metro i 1960 og Tyne and Wear Metro i Newcastle i 1980. For å nevne noen.

I norden var også T-banen i utvikling og Stockholms Tunnelbana ble åpnet i 1950. I Oslo hadde man hadde trikk og forstadsbane siden 1898. Frem til 1960 var det trikken og forstadsbane i øst og vest som dominerte. I 1966 ble T-banen åpnet og først i 1993 var systemet komplett. Da var Sognsvannsbanen også blitt til metro.

I 1982 ble Helsinki Metro åpnet. Det er verdens mest nordlige metrosystem og det minste i norden. Med en linje og 17 stasjoner. Utbyggingsplaner er dog under oppseiling.

Københavns Metro er Skandinavias nyeste og mest moderne metrosystemer. Det ble innviet i 2002 og er helautomatisk. Det er nordens første førerløse system og ett av de nyeste i verden. Det har to linjer og 22 stasjoner (både innendørs og utendørsstasjoner). Det er i drift 20 av døgnets 24 timer syv dager i uken.

Oppgraderinger

Så og si alle verdens storbyer som har metro, er det oppgraderinger. Alle verdens metrosystemer har mer eller mindre byggeplaner frem til 2030.

Ny utvikling i Amerika

I 1954 ble Toronto Subway åpnet og er etter Montreal Metro det andre metrosystemet i Canada. I 1974 kom Brasil på kartet med São Paulo Metro. En kombinasjon av metro og bybane. Noen av stasjonene dateres tilbake til 1880 årene. Senere er også metrosystemer blitt bygget i Rio De Janeiro og flere andre byer i Brasil.

Santiago Metro er et annet system som har gjort seg bemerket. Det er det eneste systemet i Sør-Amerika som kjører på gummihjul.

I USA ble Bay Are Rapid Transit (BART) satt på kartet i 1972 og i 1976 åpent DC Metro i USAs hovedstad. Los Angeles Metrorail som er en blanding av metro og bybane kom på kartet i 1990.

Metroen i Asia

Tokyo Metro og Osaka var de første byene i Japan og Asia som fikk metro. I henholdsvis 1927 og 1933.
Fem andre japanske byer fulgte så etter. I Kina ble Beijing Subway åpnet i 1969. En rekke kinsiske byer har fulgt etter og metroen opplever enorm vekst i Kina.

I 1979 åpnet metroen i Hong-Kong. Den gang under britisk styre. I 2007 ble systemet komplett og har store planer for fremtiden.

India er også iferd med å etablere seg på metrokartet. Det eldste systemet er i Kolkata. Delhi, Mumbai
og Hyderabad er andre byer som også har fått metro. Flere byer ventes å følge etter de neste årene.