Grigoriy skal «hjerteopereres»
Canon Grigoriy er tilbake fra det lokale «sykehuset». Nyhetene er dog svært nedslående og av det tunge slaget. I denne re-omskrevne artikkelen skal man forklare siste status. Kameraet må sendes til det «Canoniske Hospital».
Det betyr «hjerteoperasjon» og et mindre sykeleie for min følgsvenn og arbeidsjern.
Suppe og vann
Det er noe som heter at man lærer så lenge man lever. SubwayNerd har smertelig fått erfare at forsikringen man har, ikke er god nok. Derfor blir det mye suppe og vann fremover. For dette vil koste. Når lukkeren ryker, altså hjertet i kameraet: vel da blir det veldig dyrt. Men dette er et klasseverktøy og man slenger ikke bare slik fra seg og «går videre».
Med mindre du ikke har egen seddelpresse eller har massevis av kroner til overs. Om det er noen trøst i dette? Ja, det vil ordne seg. Man må droppe en historisk begivelse og være mer målrettet fremover. Altså: man lærer noe og vil komme styrket ut av dette.
Vi reiser oss
«Ukraineren min» og nerden sjæl. Ok, så henger man litt med hodet nå. Men det er midlertidig. Mer arbeid venter og her skal ikke noe kamera pensjoneres. Derimot har det fått en medarbeider, i Marina. Nå kan man fordele arbeidsoppgavene. For en tar også andre type bilder, selvom det er irrelevant i denne settingen. Såret stolthet, tynnere lommebok og nytt «hjerte». Vi reiser oss. Sammen.
Dette er enhver fotografs virkelighet. Utstyr ryker, utstyr slites ut og utstyr må byttes ut. Det er som med alt annet, levetiden er for en viss gitt tid. Enten man liker det eller ikke. Å ty til diverse fy-ord og ufinheter er nok lett nå. Men løser det noe? Neppe.
2.0
Nå er ikke SubwayNerd noen ekspert eller kløpper på noe vis. Men når slike ting repareres så blir det nesten som et nytt kamera, med ny software og alt er nytt «inni». Forhåpentligvis blir dette en spennende tid og ikke lang tid. Hva nå? Kameraet er et allround-kamera og har ikke T-bane/Metro/Subway som eneste oppgave. Det er et litt uavklart område foreløbig.
Ting vil bli som før. Nå gjelder det bare å være tålmodig, overvinne «lukkerskrekken» og se litt fremover. Planene er mange, arbeidsoppgavene likeledes. En tjeneste er slutt og en ny begynner. Mer oppdateringer kommer senere.
Publisert 10.09.2014, 00:10
Oppdatert 12.09.2014, 01:00
