Mens nye skinner blir til
Det bæres, det sages, snekres og borres. I det fjerne hører man lyden av fremgang. Arbeidene på Linje 3 er omsider igang. Gamle stasjoner skal jevnes med jorden og nye skal komme til. SubwayNerd er klar og snokingen er bare en sykkeltur unna.
Buss for bane går sin gang og ørsmå forventninger er på unnfangelsesstadiet.
Fødselen er en trang buss
Fra når noe unnfanges og frem til det fødes, tar ni måneders tid. Sett fra menneskelige øyne. Da er man igjennom kvalme/oppkast, smerter, humørsvingninger, utålmodighet, fortvilelse, glede, irritasjon og venting. For beboerne ved Østensjøbanen er det også slik. Om kanskje på en litt annen måte. 3B. Buss for bane. Smekkfult i rushtiden, trangt ellers og noe man gjør i nødsfall.
Ihvertfall for SubwayNerd. Han fordrar ikke buss. Til og med tog er bedre da. Enten det være seg L21, L2
eller Moss-toget. Skinner vet du, det er tingen. En trang og varm buss er derimot bare u(tingen). Uff som du syter. Ja, men det er ihvertfall ærlig og ikke særlig politisk korrekt.
Sniker i buskene
Vi snakker ikke om busemannen, reven i hønsehuset eller en slesk paparazzi i norsk utgave. Men derimot om en nysgjerrig nerd som skal dokumentere arbeidene som vil finne sted de neste ni til 12 månedene fremover. På sykkel skal man bivåene og snart fore de som måtte lese her med sylferske bilder. Mens de nye skinner og slikt blir til.
Det lille man har sett til nå er at skinner, sviller, gjerder, sanntidstavler og grus/pukk/sand er blitt fjernet. Gravemaskiner er blitt sett og forhåpentligvis er kobberet bedre sikret enn sist gang. Det er ting på gang. Ting som bråker og tar tid.
Kommentar: SubwayNerd har sjelden sett frem til at et år skal gå så fort unna som 2015. Men, det blir bra. Først blir det 17 mai, is, stappfullt overalt, så sommer og høst. Da får man en viss forsmak på ting.
Smertene, mens «fosteret» blir til. Linje 3. 2016. Fremtiden. Gjengangere.
Publisert 08.05.2015, 00:30
Oppdatert 08.05.2015, 01:05
