05.08.2020

Nerdens store mareritt

august 30, 2015 av  
Kategorisert under Foto, Oslo, Subway, Tanker

Vi har vel alle en eller flere ganger kommet ut for situasjoner man virkelig kunne vært foruten. En god gammeldags SubwayNerd slipper heller ikke unna dette. Tvertimot.
I denne artikkelen skal man fortelle litt om venting, frustrasjon og utålmodighet.

Mens solen skinner og ny dag blir til

Eventyr satt på vent

«Der var det eventyret over! » De ordene glapp ut av meg på min private Facebook konto for litt over en uke siden. Selvsagt var det slik, men det føltes slik der og da. Canon Ezekiel gikk i bakken med et smell,
ingenting virket og det som lå på minnekortet var på et vis «siste reise». Det passet så innmari dårlig.
Uhell passer aldri bra, men nå føltes det ekstra ille.

Man var i siget og videoklippene ble filmet på løpende linje omtrent. Så kom pausen. Nå cirka ni dager senere, er skuffelsen og frustrasjonen noe mer lagret. Et sted mellom magen og bakhodet. Sånn cirka. Dette kan skje og har skjedd mange før meg. Det vil også skje de etter meg.

Eventyret er jo ikke over. Det er bare satt litt på vent. Om få dager er nytt kamera i hus. Nye batterier og minnekort er også på vei. I mellomtiden skal mobiltelefonen få prøve seg litt. Det vil bli bra. Nå begynner en ny reise.

Error – et annet mareritt

For en som filmer eller tar bilder finnes et mareritt til. Nemlig de skumle feilmeldingene. Tenk deg selv: du har vært ute en hel dag og filmet eller tatt bilder. Du er i ditt livs form og har den samlingen på gang av godt arbeide. Så skjer det som ikke må skje eller skal skje: feilmeldingsdøden. Minnekortet svikter. For to uker siden skjedde dette. Rett etter at man hadde hilst på en folkehøyskolevenninne og hennes lille familie.

To timer med godt arbeide forsvant rett ut i den store feilmeldingen. Minnekortet var dødt. Mange tapre forsøk senere var desverre nyttesløst. Stasjonene er nå filmet på nytt, men det er så ufattelig surt når slikt skjer. Enhver nerd eller entusiast frykter dette. Og den frykten er ikke ubegrunnet.

Takknemlighet

Eneste trøsten oppe i dette, er at man blir erfaringer rikere. Jeg har kommet frem til at man faktisk har godt av dette. Hvorfor? Passer det ikke dårlig da? Og koster det deg ikke unødige utgifter? Vel, først og fremst så lærer man å sette mer pris på tingene sine og ikke ta alt for gitt. I det siste har SubwayNerd tatt ting for gitt. Det betaler seg ikke bra.

Det passet pengemessig heller ikke så veldig bra nå, siden 46th Street er på vei (presentasjon kommer).
Men det går allikevel på et vis. Dette er hobby, glede, terapi og delvis en livsstil. Da finner man alltids en vei rundt og utenom. For å få det til å gå.

Derfor: er SubwayNerd takknemlig for at dette skjedde. Så man ikke mister bakkekontakten igjen. Takknemlig er man også ovenfor VampBea og en venn av henne. For å ha holdt ut med utålmodigheten min og hjulpet meg med å skaffe nytt utstyr, som er på vei.

Publisert  30.08.2015, 09:00
Oppdatert  30.08.2015, 11:00

Del på Facebook Del på Twitter

Kommentarfeltet er lukket.