23.04.2021

Hvordan ble metroen til?

mai 11, 2014 av  
Kategorisert under Subway

Metroen er en avløper av jernbanen, som første gang kom i bruk i 1813. Mens verdens byer ble til og veksten begynte på 1870-tallet, måtte man ha et mer effektivt transportmiddel som bandt byene sammen. Stikkord var: høy kapasitet og servicefrekvens.

Slik ble metroen til og den finnes gjerne i tett befolkede storbyer og områder.

Skiller seg ut

Metroen som også kalles for tunnelbane, tube, U-Bahn eller subway skiller seg ut fra andre transportmidler. Den er adskilt fra dem også i driftsmåte og ved å være høyregående. Den kan heller ikke nås ved andre type transportmidler. Basisk sett er også mye av driften bygget under bakken. Derav navnet undergrunnbane.
Et kjært barn har altså mange navn.

En annen viktig faktor er effektiviteten. Buss, trikk og forstadsbane vil gjerne være forstyrret av å ha annen trafikk i nærheten av sin skinnegang og struktur. Slik er det ikke for metroen, der kun de ulike linjene trafikkerer på samme nettverk. Derfor kan man ha hyppige avganger.

Annen struktur

Mens jernbanen ofte trafikkerer på større strekninger, landeveier og i åpen mark, så trafikkerer metroen i forstadene og bybildet. Skinnegang, topografi, tunneler, stasjoner (sideplattformer eller øyplattformer) er annerledes og bygget for mer hyppig trafikk. Strukturen er derfor en annen og mer moderne.

Stormetropol tankegang spilte stort inn i metroens tilblivelse. I London begynte man i 1863 og utvikle det som skulle bli det første metrosystemet i verden. Med sin spesielle byggeteknikk som ga tubeformede tuneller og derav klengenavnet «Tuben».

Her begynte dampdrevne lokomotivsett å kjøre, før man gradvis gikk over til togmateriale som bråket og forurenset mindre. Moderne skinnegang som ga lavere strømbruk ble også installert.

Ideen som spredte seg

London Underground var først ut. I New York hadde man lenge snakket om det samme. Drevet av damp
og til tross for avtrekk, var det usunt og ubehagelig oppholde seg i tunnelene. Man bestemte seg derfor for å bygge et system over bakken. I 1868 åpnet den første «høybanen». Det løste mange problemer. Men ikke alle.

Hva gjorde man for eksempel ved strømbrudd? Derfor finnes det for eksempel i London arbeidsvogner som er dieseldrevet. Allikevel spredte ideèn seg som «ild i tørt stormetropolgress». Det ble starten på en ny tid.

Transportmiddel i vekst

Med unntak av under verdenskrigene, så har metroen som transportmiddel vært i vekst i siden 1890-årene. Bare idag bygges det 35 nye metrosystemer og alle verdens storbyer har oppgraderingprosjekt i en eller annen grad. Bare på Antarktis og i Oceania har man ikke metro. I Europa så fulgte Glasgow Subway etter i 1896 sammen med Budapest Metro.

Paris Metro så dagens lys i 1900 og så Berlin U-Bahn i 1902. Siden da har verdens metrosystemer kommet til jevnt og trutt. I Oslo ble T-banen gradvis bygget om fra forstadsbane i 1898 frem til 1966. I 1992 kom så Sognsvannsbanen som siste hele linje til. Ringbanen er det nye systemet.

Man bør også ta med at Buenos Aires var først ut i Sør-Amerika i 1913. Og på verdensbasis bygges det som sagt stadig. Ingenting tyder på at den trenden vil snu.

Merk: teksten er delvis oversatt og omskrevet fra Norsk Wikipedia og Engelsk Wikipedia med korrekt kildegjengivning.

Les mer:

Historikk (ekstern)
T-banen i Norge
• Metrosystemenes tidslinje
• Verdens metrosystemer (ekstern)
• Myter
Hva er metro?

HjemFakta

Kommentarfeltet er lukket.